Det er ikke bare regjeringer i diverse land som sender hemmelige agenter til hverandre, nå kommer de også fra skumle programvarehus.
Konkurransen mellom produsenter av programvare er tøff, og med
inntreden av Linux og "åpen programvare" (gratis) har situasjonen
tilspisset seg. Hvorfor skal man betale på tusenvis for en
tekstbehandler når man kan få tilsvarende program helt gratis? Derfor
har mange produsenter nå valgt å lage to utgaver av programmene sine.
En versjon som inneholder alle funksjoner og som du må betale for, og
en strippet utgave av programvaren som er gratis. Ulempen er at
gratisutgaven er sponset av reklame.
Denne reklamen kan enten være vanlige bannere som vi er vant med fra, for eksempel, nettaviser, eller i form av små program. Det er disse små, skumle programmene som kalles for reklamevare("adware") eller spionvare ("spyware"). Firmaene som står bak denne spionvaren, tilbyr programvareprodusenter en del av inntektene fra reklamen dersom produsentene legger reklamevaren inn i sin programvare.
Oppdrag 1: frist brukeren
En del av denne reklamevaren har som oppgave å friste oss forbrukere til å klikke på reklamen. Hver gang vi klikker på reklamen får reklamefirmaet klingende mynt i kassen. Stort sett går dette greit; vi som brukere får gratis programvare, firmaet som lagde programmet får en del av reklameinntektene, reklamefirmaet tjener penger og annonsørene får spredt det glade budskap om produktene sine.
Dessverre har konkurransen om brukerne ført til at noen reklamefirmaer går et skritt videre.
Oppdrag 2: samle informasjon
Reklamen fungerer nemlig best når den vises til de grupper av mennesker som er interessert i den type produkter. En reklame om, for eksempel, lebestift og shampo er som regel bortkastet å vise til menn. Barn er lite interessert i boligreklame, og personer som bor i Hardanger kunne vel tenke seg å se andre reklamer enn de om hytteferie i Hardangerfjorden.
Derfor inkluderer noe av reklamevaren også en skummel del: spionvare, med oppdrag å finne ut så mye som mulig om oss forbrukere. Hvilken programvare har vi installert på datamaskinen vår, hvilke nettsider surfer vi på, hvor gamle er vi, hvor bor vi og så videre. All informasjon som spionvaren er instruert å lete frem om oss, blir sendt til reklamefirmaet via internettilkoblingen vår. Uten at vi vet om det, eller har godkjent det.
Stjeler båndbredde
Denne utsendelsen av informasjon fra din datamaskin stjeler selvfølgelig båndbredde fra deg. Spionvaren tikker og går i bakgrunnen og pøser ut data fra deg via internettabonnementet du betaler for.
Dessverre ikke ulovlig
Spionvare er dessverre ikke ulovlig, reklamefirmaene gjemmer seg med liten skrift i lisensdokumentet som vi aldri leser når vi installerer programvaren. Selv om de fleste firmaene gjerne forteller oss hvilke informasjoner de samler inn, har vi brukere ingen muligheter til å sjekke om de faktisk forteller sannheten.
Skikkelig slem spionvare er den som faktisk husker alle tastetrykk du gjør, tar bilde av skjermen din, leser e-posten din og så videre. Var det noen som nevnte ordet "privatliv"?
Denne reklamen kan enten være vanlige bannere som vi er vant med fra, for eksempel, nettaviser, eller i form av små program. Det er disse små, skumle programmene som kalles for reklamevare("adware") eller spionvare ("spyware"). Firmaene som står bak denne spionvaren, tilbyr programvareprodusenter en del av inntektene fra reklamen dersom produsentene legger reklamevaren inn i sin programvare.
Oppdrag 1: frist brukeren
En del av denne reklamevaren har som oppgave å friste oss forbrukere til å klikke på reklamen. Hver gang vi klikker på reklamen får reklamefirmaet klingende mynt i kassen. Stort sett går dette greit; vi som brukere får gratis programvare, firmaet som lagde programmet får en del av reklameinntektene, reklamefirmaet tjener penger og annonsørene får spredt det glade budskap om produktene sine.
Dessverre har konkurransen om brukerne ført til at noen reklamefirmaer går et skritt videre.
Oppdrag 2: samle informasjon
Reklamen fungerer nemlig best når den vises til de grupper av mennesker som er interessert i den type produkter. En reklame om, for eksempel, lebestift og shampo er som regel bortkastet å vise til menn. Barn er lite interessert i boligreklame, og personer som bor i Hardanger kunne vel tenke seg å se andre reklamer enn de om hytteferie i Hardangerfjorden.
Derfor inkluderer noe av reklamevaren også en skummel del: spionvare, med oppdrag å finne ut så mye som mulig om oss forbrukere. Hvilken programvare har vi installert på datamaskinen vår, hvilke nettsider surfer vi på, hvor gamle er vi, hvor bor vi og så videre. All informasjon som spionvaren er instruert å lete frem om oss, blir sendt til reklamefirmaet via internettilkoblingen vår. Uten at vi vet om det, eller har godkjent det.
Stjeler båndbredde
Denne utsendelsen av informasjon fra din datamaskin stjeler selvfølgelig båndbredde fra deg. Spionvaren tikker og går i bakgrunnen og pøser ut data fra deg via internettabonnementet du betaler for.
Dessverre ikke ulovlig
Spionvare er dessverre ikke ulovlig, reklamefirmaene gjemmer seg med liten skrift i lisensdokumentet som vi aldri leser når vi installerer programvaren. Selv om de fleste firmaene gjerne forteller oss hvilke informasjoner de samler inn, har vi brukere ingen muligheter til å sjekke om de faktisk forteller sannheten.
Skikkelig slem spionvare er den som faktisk husker alle tastetrykk du gjør, tar bilde av skjermen din, leser e-posten din og så videre. Var det noen som nevnte ordet "privatliv"?
Ta kontroll
Det er heldigvis mulig å bli kvitt slik spionvare. Flere produsenter har laget programmer som kan snuse opp de hemmelige agentene og slette dem fra systemet ditt. Her er noen:- AdAware, leter opp spionvare, reklamevare og lignende og lar deg velge hva som skal slettes. Dette verktøyet er gratis. Kan lastes ned fra www.lavasoftusa.com.
- SpyWare Doctor, fungerer på samme måte som AdAware. Programmet er ikke gratis, koster 29.95,- dollar og prøveutgaven er begrenset til kun søk. For mer informasjon, se www.pctools.com/spyware-doctor/.
- SpyWare Blaster, dette programmet søker ikke etter installert reklamevare eller spionvare. Det stanser i stedet de skumle programmene før de rekker å installere seg selv. Kan lastes ned gratis fra Javacoolsoftware.com.
- Microsoft Windows AntiSpyware, Microsoft har kjøpt opp et
firma som het "Giant" på grunn av deres utmerkede spionfjerningsverktøy
som i tester har vist seg å fungere effektivt. Kun tilgjengelig for
Windows XP/2000 brukere med gyldig lisens, kan lastes ned fra dette området.
