Nordlysnett

Spill med andre - alene

Du har kanskje irritert deg over at poden din tilsynelatende sitter limt fast foran dataskjermen mens han (eller hun) klikker infernalsk på mus og tastatur. "Hvorfor går du ikke ut, og treffer kameratene dine?" foreslår du. "Jammen, det er jo de jeg spiller mot!" får du til svar.

Counterstrike, Half-life, Battlefield, World of Warcraft er alle gigantsuksesser fordi de er laget for å spilles over internett. Spillprogrammererne har i alle år hatt en stor utfordring når det kommer til utformingen av spill: når man spiller alene mot datamaskinen føles det alltid som om man spiller mot, vel, en maskin. Algoritmene bak spillet blir etterhvert forutsigbare. Spiller man lenge nok lærer man seg begrensningene til maskinen, og det hele føles kunstig.

Mennesker, i motsetning til maskiner, kan være alt annet enn forutsigbar. Vi har gode dager og dårlige, og det påvirker valg av taktikk i spillet. Vet man at bestekameraten sitter i andre enden av spillet, blir det hele plutselig mer personlig. Ungdom betrakter spilling over nett en sosial handling, selv om de kan sitte hver for seg.

Ikke bare PC'er

Også eiere av spillkonsoller kan kjempe mot hverandre via internett. Microsoft XBox har innebygget alt som skal til for oppkobling, mens Sony Playstation 2 trenger en ekstra boks, det samme gjør Nintendo GameCube. Tilkoblingen er ikke vanskelig - plugg kabelen rett i ruteren din, og du er på nett.



De nye håndholdte spillmaskinene, Sony Playstation Portable og Nintendo DS har begge trådløs internettilknytning. For å spille over nettet med disse, må du ha en trådløs ruter i huset fra før. Ulempen med håndholdt er batterikapasiteten. Trådløs internett er rimelig strømkrevende, så ikke regn med å spille mer enn et par timer mellom hver lading.

Oppkoblingen

Det er to måter å spille over nettet på.

De fleste spilltitlene krever at du kobler spillet ditt opp mot en sentral spillserver. For noen spill er dette gratis, du trenger ikke betale mer enn for selve spillet. Fra spillserveren kan du delta i turneringer, noen har til og med pengepremier å lokke med.

Ikke alle spillservere er gratis. For å spille World of Warcraft, for eksempel, må du betale både for spillet, og en månedlig avgift for å få lov til å bruke den sentrale spillserveren.

Den andre måten å spille på er at en av spillmaskinene utroper seg selv til spillserver, og så må de andre som ønsker å delta melde sin interesse ved å skrive inn adressen til den spillmaskinen.

Internettilknytningen

Spilling over nettet er krevende for internettilknytningen din. Fra spillet starter og til det slutter går det en konstant strøm med data for å sørge for at alle spillerne er synkroniserte. Har du et abonnement som begrenser hvor mye du kan laste ned i løpet av en måned vil du merke at begrensningen brytes rimelig raskt.

Båndbredden, altså hvor mye du kan laste ned samtidig, er også viktig. Jo fortere spilldataene klarer å klemme seg i gjennom internettilknytningen din, desto mer flytende vil det oppleves for den som spiller. Er internettilknytningen for "trang" kan spilleren plutselig oppdage at spillet "hakker" - det klarer ikke å henge med de andre spillerne.

Sport

Spillturneringer på nettet er big business. Det finnes sågar mennesker som kaller seg profesjonelle spillere; de deltar på turneringer med pengepremier og spiller for å vinne. Særlig i sør-Korea er dette utbredt. Flere og flere betrakter spilling som en slags sport, og har startet foreninger. Cyberathletes er et populært utrykk.

Også norsk ungdom deltar, og noen har til og med gjort det veldig bra.