En moderne datamus veier ikke mye, men likevel er det mange som får alvorlige helseskader ved lang tids bruk. Hva skyldes dette og hva kan man gjøre?
Har du tenkt over hvor mange ganger du egentlig beveger datamusa, eller
hvor mange ganger du egentlig klikker på knappene i løpet av en dag?
For noen, særlig de som arbeider på kontor, kan det være opp til flere
hundre ganger. Tar man disse ensformige bevegelsene og legger til
elementer så som tidspress på jobb og stress kan det lett føre til at
man blir sliten i musearmen. Noen muskler kan ende opp med å bli
stående konstant sammentrukket. Det igjen fører til dårligere
blodsirkulasjon, og man kjenner smerter.
Musesyken kan ramme alle som sitter lenge foran datamaskinen. Studenter, arbeidstakere, dataspillende ungdom. Syndromet 'musesyken' kan også oppleves av barn som spiller lenge med TV-spill så som Playstation eller Nintendo. Musklene får ikke hvile og man får smertefulle kramper.
For deg som har musesyken er det lite annet å gjøre enn å la musearmen få hvile. Massér musklene, bøy og tøy. I verste fall kan det gå flere uker til du er frisk igjen. Men problemet er at har du først fått musesyken så har den lettere for å komme tilbake igjen senere.
Heldigvis er det noen enkle råd man kan følge for å unngå plagene.
Lær deg å bruke musa med begge hendene. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som, i løpet av to- tre dager vil du merke at det går bedre. Både Windows, Mac OS X og Linux har innstillinger som lar deg bytte musehånd. Dermed kan den primære musearmen din hvile. Dette alene kan være nok til å unngå smerter for enkelte. Gjør det til en regel å bytte musearm hver 14. dag, for eksempel.
Investér i en ergonomisk mus, men som samtidig kan brukes med begge hendene. Husk at selv ikke den dyreste, mest ergonomiske musen kan beskytte deg mot musesyken i lengden. Du må kunne variere hvilken hånd du opererer musen med. Prøv flere merker før du bestemmer deg. Det er også viktig at musen er lett, og at musetastene er enkle å trykke inn.
Senk skuldrene. Det høres kanskje enkelt ut, men det hjelper. Noen har en veldig anspent arbeidsstilling, og typiske tegn på det er høye skuldre og stramme kjever. Ta deg i det, og ro ned. La overarmene hvile på bordet, eller på armlenene, senk skuldrene, og slapp av i kjeven. Dette vil også forebygge såkalt stresshodepine.
Ta pauser. Etter en time foran datamaskinen kan du reise deg og rist løs. Gå gjerne en liten tur, før du fortsetter arbeidsøkten. Fem minutters pause hver time kan gjøre underverker, ikke bare for musearmen, men også for øynene og resten av kroppen. Egentlig er det litt synd at arbeidslivet ikke har friminutt, slik vi hadde på skolen.
Fysisk aktivitet. Sørg for å gjøre noe annet i løpet av dagen. Kroppen vår er laget for bevegelse og variasjon. Gi den det; gå turer i frisk luft, spill fotball, gå på aerobic, vask huset, rydd rommet eller gjør andre ting. Det er ikke så viktig hva du gjør, bare du bruker musklene på andre måter enn hva du gjør foran dataskjermen. Det kan være så enkelt at du bruker beina til og fra jobben, fremfor bilen.
Artikkelforfatteren har selv slitt med musesyke i mange år, og det begynte da jeg studerte. Ved et par tilfeller var det så ille at hendene skalv ukontrollert, og det var nesten umulig å løfte noe så enkelt som en kaffekopp. Musesyken kan sette ned livskvaliteten betydelig.
I mitt tilfelle, som var ganske ille, har jeg klart å unngå både medisinering og sykemelding ved å følge de enkle rådene ovenfor.
Kjenner du symptomer på musesyken, ta dette opp med arbeidsgiver og utform tiltak som kan lette plagene. Tross alt, en bedre mus og et ergonomisk tastatur og en annen arbeidsstilling er en liten investering fremfor lang tids sykemelding.
Ta kontakt med lege eller fysioterapeut. Noen ganger kan legen behandle krampen med massasje, eller sprøyter med lokalbedøvelse. Legen kan også gi sykemelding. Fysioterapeuten kan gi deg råd om spesifik muskeltrening og / eller massasje du kan gjøre for å avlaste.
Musesyken kan ramme alle som sitter lenge foran datamaskinen. Studenter, arbeidstakere, dataspillende ungdom. Syndromet 'musesyken' kan også oppleves av barn som spiller lenge med TV-spill så som Playstation eller Nintendo. Musklene får ikke hvile og man får smertefulle kramper.
For deg som har musesyken er det lite annet å gjøre enn å la musearmen få hvile. Massér musklene, bøy og tøy. I verste fall kan det gå flere uker til du er frisk igjen. Men problemet er at har du først fått musesyken så har den lettere for å komme tilbake igjen senere.
Heldigvis er det noen enkle råd man kan følge for å unngå plagene.
Forebyggende tiltak
Lær deg å bruke musa med begge hendene. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som, i løpet av to- tre dager vil du merke at det går bedre. Både Windows, Mac OS X og Linux har innstillinger som lar deg bytte musehånd. Dermed kan den primære musearmen din hvile. Dette alene kan være nok til å unngå smerter for enkelte. Gjør det til en regel å bytte musearm hver 14. dag, for eksempel.
Investér i en ergonomisk mus, men som samtidig kan brukes med begge hendene. Husk at selv ikke den dyreste, mest ergonomiske musen kan beskytte deg mot musesyken i lengden. Du må kunne variere hvilken hånd du opererer musen med. Prøv flere merker før du bestemmer deg. Det er også viktig at musen er lett, og at musetastene er enkle å trykke inn.
Senk skuldrene. Det høres kanskje enkelt ut, men det hjelper. Noen har en veldig anspent arbeidsstilling, og typiske tegn på det er høye skuldre og stramme kjever. Ta deg i det, og ro ned. La overarmene hvile på bordet, eller på armlenene, senk skuldrene, og slapp av i kjeven. Dette vil også forebygge såkalt stresshodepine.
Ta pauser. Etter en time foran datamaskinen kan du reise deg og rist løs. Gå gjerne en liten tur, før du fortsetter arbeidsøkten. Fem minutters pause hver time kan gjøre underverker, ikke bare for musearmen, men også for øynene og resten av kroppen. Egentlig er det litt synd at arbeidslivet ikke har friminutt, slik vi hadde på skolen.
Fysisk aktivitet. Sørg for å gjøre noe annet i løpet av dagen. Kroppen vår er laget for bevegelse og variasjon. Gi den det; gå turer i frisk luft, spill fotball, gå på aerobic, vask huset, rydd rommet eller gjør andre ting. Det er ikke så viktig hva du gjør, bare du bruker musklene på andre måter enn hva du gjør foran dataskjermen. Det kan være så enkelt at du bruker beina til og fra jobben, fremfor bilen.
Basert på egen erfaring
Artikkelforfatteren har selv slitt med musesyke i mange år, og det begynte da jeg studerte. Ved et par tilfeller var det så ille at hendene skalv ukontrollert, og det var nesten umulig å løfte noe så enkelt som en kaffekopp. Musesyken kan sette ned livskvaliteten betydelig.
I mitt tilfelle, som var ganske ille, har jeg klart å unngå både medisinering og sykemelding ved å følge de enkle rådene ovenfor.
Si i fra til arbeidsgiver
Kjenner du symptomer på musesyken, ta dette opp med arbeidsgiver og utform tiltak som kan lette plagene. Tross alt, en bedre mus og et ergonomisk tastatur og en annen arbeidsstilling er en liten investering fremfor lang tids sykemelding.
Hvis dette ikke hjelper
Ta kontakt med lege eller fysioterapeut. Noen ganger kan legen behandle krampen med massasje, eller sprøyter med lokalbedøvelse. Legen kan også gi sykemelding. Fysioterapeuten kan gi deg råd om spesifik muskeltrening og / eller massasje du kan gjøre for å avlaste.
